fakta om videregående utdanning

Retten til videregående opplæring

Videregående opplæring er inngangsporten til yrkeslivet og til videre studium. Derfor er det viktig at alle ungdommer benytter seg av denne rettigheten.

Ungdomsrett

Ungdom i Norge som har fullført grunnskolen eller tilsvarende har rett til tre års videregående opplæring som skal føre fram til generell studiekompetanseyrkeskompetanse eller grunnkompetanse (kompetanse på avgrensa områder).

I Nordland fylke fikk man fra 01.01.11 en utvidet ungdomsrett. Det vil si at man har rett til hele fire års videregående opplæring dersom man velger yrkesfaglig utdanning. Fylkestinget har vedtatt denne utvidelsen slik at flere ungdommer skal kunne velge å bli lærling etter 2 år i videregående for deretter å kunne ta påbygning i etterkant for å få generell studiekompetanse.

Alle har rett til inntak på et av tre alternative utdanningsprogram som de har søkt på, og til to års videre opplæring som bygger på utdanningsprogrammet.

Fylkeskommunen har lovfesta plikt til å følge opp ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er under opplæring eller i arbeid.

Elever som har rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte. Retten gjelder også for elever som har rett til opplæring i og på tegnspråk, eller rett til opplæring i punktskrift.

Les mer om ungdomsretten på vilbli.no

Voksenrett

Fra og med det året du fyller 25 år, har du som har fullført grunnskolen, men ikke fullført videregående skole, lovfesta rett til videregående opplæring.

Les mer om voksenretten på vilbli.no

Studieforberedende opplæring og yrkesfaglig opplæring

Videregående opplæring omfatter all kompetansegivende opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning. Vi skiller mellom yrkesfaglig og studieforberedende opplæring.

Yrkesfaglig opplæring fører fram til et yrke, og gir yrkeskompetanse, med eller uten fag- eller svennebrev. For å få yrkeskompetanse må den videregående opplæringa være fullført og bestått.

Den studieforberedende opplæringa legg mer vekt på teoretisk kunnskap og gir studiekompetanse. Velger du studieforberedende opplæring, kan du ta videre studium etter 3 år.

Generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse er det faglige grunnlaget for å søke opptak til universitet og høgskoler. For å få generell studiekompetanse må den videregående opplæringa være fullført og bestått.

Spesiell studiekompetanse

Noen studium stiller i tillegg krav om spesiell studiekompetanse, det vil i de fleste tilfelle si at du må ha hatt spesielle fagkombinasjoner (vanligvis realfag).

Fagbrev eller svennebrev

Opplæring i de såkalte lærefaga fører fram til fag- eller svennebrev etter bestått fag- eller svenneprøve.

  • I handverksprega fag heter det svennebrev og svenneprøve. For eksempel har en smed svennebrev.

  • I andre fag heter det fagbrev og fagprøve. For eksempel har en elektriker fagbrev.

I lærefag skjer opplæringa både i skole og bedrift over totalt fire år eller mer. Fag- eller svennebrev gir grunnlag for videre utdanning for å ta mesterbrev.

Yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev

Opplæring i de fag som ikke hører inn under lærefaga, fører fram til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. For eksempel har en helsesekretær yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. Yrkesutdanninga er lagt opp som tre års opplæring i skole, ofte med innlagte praksisperioder.

Innenfor flere fagområder gir yrkeskompetanse deg grunnlag for videre utdanning på fagskole

Påbygging til generell studiekompetanse

Du kan også oppnå generell studiekompetanse ved å fullføre og bestå Vg3-påbygging til generell studiekompetanse etter at du har:

  • fullført og bestått Vg1 og Vg2 fra et yrkesfaglig utdanningsprogram

  • oppnådd yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev

  • oppnådd yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev

Privatskoler

Private skoler er skoler som er i privat eige, og som er godkjent etter privatskolelova. Disse skolene får økonomisk støtte fra staten tilsvarende 85 prosent av driftskostnadene i offentlige skoler. Skolene må drives etter privatskolelova, forskriftene til denne lova og godkjenningsvedtak. I vurderinga av søknader skal det legges vekt på hensynet til den offentlige skolestrukturen og skolefaglige hensyn.

Vurderer du å begynne på en privatskole, bør du ta noen forholdsregler før du betaler ti-tusenvis av kroner i skolepenger. Forbrukerrådet anbefaler elever og foreldra til å være mer kritiske når de velger privatskoler. Det er laget ei sjekkliste du bør gå igjennom slik at du veit at skolen gir deg den utdanninga du vil ha og har bruk for.

Sjekklista hos Forbrukerrådet

Fylkeskommunen har ansvaret for å tilby videregående opplæring for ungdom mellom 16 og 19 år

Fylkeskommunene har ansvar for:

  • å ha et tilbud om videregående opplæring for ungdom mellom 16 og 19 år

  • drift og administrasjon av de videregående skolene i fylket

Den enkelte videregående skole ledes av en rektor og har ulike råd og utvalg. Lover og forskrifter, herunder læreplanverket gir forpliktende rammer, og innenfor disse kan fylkeskommunen, skolen og lærerne øve innflytelse på hvordan opplæringen gjennomføres

Oversikt over de videregående skoler i Nordland fylke finner du her.

Staten har det overordnede ansvar for:

  • opplæringsloven med forskrifter

  • innhold og finansiering av grunnopplæringen

Den enkelte grunnskole vil som regel bistå sine avgangselever i valg av videre utdanning og i søkeprosessen.

Fylkeskommunen har også ansvar for:

  • lærlingordning i fylket

  • å arrangere fag- og svenneprøver

  • å utstede fag- og svennebrev

FOK-VE kan hjelpe deg med spørsmål om fagopplæring og videreutdanning.

De kan svare på spørsmål som:

  • Hvordan skaffe deg læreplass?

  • Hvordan få læretid i utlandet?

  • Søknadsfrister

  • Fag- /Svenneprøve

Oversikt over de videregående skoler i Nordland fylke finner du her.